På bildet over ser du Leandro Rodrigues Rocha på det nasjonale direktoratet til President Lulas parti - Partido dos trabalhadores (PT): " Her er det travelt med å forberede alt til Presidentinnsettelsen til Lula 1. januas. Den røde bølgen vil bli vakker og historisk"
Nå har jeg landet i Brasil for å være med på et historisk øyeblikk i landets historie. Luiz Inacio Lula da Silva er blitt valgt som den 39. presidenten i Sør-Amerikas største land. Det er 3. gang han blir president. Første gangen var i 2002, da hadde han allerede forsøkt tre ganger. Jeg husker at i 2002 var det mye Lula måtte gjøre for å sikre seieren for å faktisk bli president etter valgseieren.
Partido dos Trabalhadores - PT og Lula måtte inngå et kompromiss gjennom den såkalte «carta aos brasileiros» (brev til brasilianerne). Kort sagt handlet dette dokumentet om at Lula ikke skulle gjøre noen voldsom endring i økonomien. Spesielt viktig var det å forsikre «finansmarkedet» om at makroøkonomien skulle fortsette i samme spor som forrige regjering som var ledet av daværende presidenten Fernando Henrique Cardoso (Fra partiet Partido da Social Democracia Brasileira, PSDB). Det handlet også om å signalisere til at Brasil ikke skulle bli et kommunistisk land under Lulas styre.
På den tiden akkurat som nå i 2022 og i 1989 da Lula var presidentkandidat for første gang, var det en paranoia og frykt for kommunismen. Denne paranoiaen er spesielt utbredt i det brasilianske militære.
Lula – kompromissenes mann
«Carta aos brasileiros» var egentlig et symptom på at noe alvorlig galt foregikk i Brasil. Folket valgte Lula og PT for å få til en forandring. I følge Lula selv, var det et reelt ønske om å inkludere folket i statsbudsjettet. Til tross for mange kompromisser med både eliten og folket ble han gjenvalgt til sitt andre mandat i 2006. Da Lula gikk av som president i 2010 med utrolige 80 % i oppslutning, kunne han og partiet hans PT feire nok en valgseier. Denne gangen med Dilma Roussef som var landets første kvinnelige president.
Roussef hadde i langt mindre grad evnen til å forhandle med motspillere, men klarte likevel å bli gjenvalgt med en knapp seier i 2014 over kandidaten Aecio Neves, PSDB. Men, i 2016 ble Rouseffs regjering avsatt gjennom en riksrettssak. Deretter tok visepresidenten hennes Michel Temer over. Etter nesten to års regjering med president Temer, ble Bolsonaro valgt til den 38. presidenten i Brasil i 2019.
Kaos og splittelse
De siste fire årene har vært preget av fullstendig kaos og splittelse i politikken i Brasil. Hvis Lula var kjent for å være en dyktig forhandler som fikk de verste fiender til å sitte ved samme bord for å finne løsninger, så var Bolsonaro det motsatte. Gjennom Bolsonaros presidentperiode har han selv klart å få noen av hans mest trofaste allierte til å bli fiender med ham selv og seg imellom. Og det er ikke bare i politikken han påvirker landet negativt, familier er splittet, venner har sluttet å være venner.
Selv sliter jeg med tanken på at jeg skal besøke min mor i en liten kommune i delstaten Goiás, hvor mange er Bolsonaros radikaliserte tilhengere. Mange i familien til min mor kan dessverre anses som høyreekstremister. De støtter bevæpning av vanlig folk som en form for beskyttelse. De støtter Bolsonaros visjon om at minoriteter (homofile, urbefolkning, quilombolas) må underkaste seg majoriteten. De tror at de er i en kamp mot kommunismen i Brasil og i verden. Spør du de hva kommunismen er får du ikke et fornuftig svar. Per definisjon er kommunisme blitt et skjellsord for å stemple alt som ikke er Bolsonaro.
Det virker som at i deres oppfatning av virkeligheten er Bolsonaro en slags representant av guds vilje på jord. De blir oppfordret til å ikke lese aviser, se på nyheter eller informere seg gjennom andre kanaler enn det som er Bolsonaros egne.
Helt siden valgseiere til Lula 30. oktober, har mange av Bolsonaros tilhengere organisert seg og protestert mot valgresultatet. De har teltet foran militærbasene i hele landet og bedt forsvaret om å gripe inn for at Bolsonaro skal få fortsette som president. Voldsepisoder har eskalert.
Den 25. desember forsøkte en mann å sprenge en tankbil full av bensin på parkeringsplassen på flyplassen i Brasilia. Han sa han ønsket å skape kaos, slik at forsvaret ble nødt til å gripe inn. Han hadde med seg mange grovkalibrete våpen også, og han forteller at dette ble planlagt i en av disse teltleirene foran militærbasen i Brasilia. Situasjonen er meget alvorlig og den påtroppende justisminister Flavio Dino har sagt at terroristene skal straffeforfølges. Bekymringen rundt sikkerheten til Lula har også vært stor.
Demokratiets seier og veien videre
Bolsonaro sier ikke et ord om temaet. Han har fortsatt ikke anerkjent valgnederlaget og det spekuleres i om at han planlegger å reise til USA før den 1. Januar som er datoen for maktskiftet i Brasil. Alt tyder på at han ikke skal delta under Lulas innsettelsesseremoni i Planalto-palsset i Brasilia. I Brasil er denne seremonien en av de viktigste symbolske øyeblikkene for demokratiet og fredlig maktoverdragelse.
På samme måtte som i 2002 har Lula mange utfordringer han må ta seg av for å kunne regjere. Denne gangen har han ikke signert under en «carta aos brasileiros», men han har måttet samle en mangfoldig gruppe rundt seg fra venstre- til høyresiden. Situasjonen i landet er alvorlig. Lula har valgt en forsvarsminister som er en god venn av Bolsonaro og generalene hans, tiden vil vise om dette er nok et smart trekk eller om dette kan forårsake enda mer trøbbel. En ting er sikkert, den nye regjeringen kommer til å bruke mye tid på å stoppe radikaliseringen og høyreekstremismen Bolsonaro etterlater.